ER SHABBAT ‘JUDAISME’?
Av Kris Guleng
Torahen er ikke 'Moseloven', det er Guds lov! Det er dessuten ikke en 'lov', det er feil oversettelse. Ordet 'Torah' betyr 'undervisning, rettledning, instruksjon'. Det er dermed 'Jeshuas undervisning' som er korrekt oversettelse, siden det var Jeshua som ga den til menneskeheten gjennom sin tjener Moses. Det var ikke Moses som forfattet undervisningen, han var kun en skriver, en sekretær, for Jeshua som er den rette forfatteren. Jeshua, din og min frelser!
Spørsmålet her er ikke 'lov' eller 'ikke lov', spørsmålet er: vil vi ta imot Jeshuas undervisning? Eller hardner vi våre hjerter i stolthet imot hans Ord? Er vi ydmyke lyttere og mottagere, og bøyer oss innfor vår Frelsers vilje for oss, eller kaster vi bort Hans lærdom? Konsekvensene er klare og tydelige: velsignelse eller forbannelse. Den 'største' eller den 'minste' i himmelens rike. Den ydmyke gir han nåde og den stolte står han imot. Vi kan være så egenrådige vi bare vil, men konsekvensen vil til sist ramme vårt eget hode.
Mitt vitnesbyrd er at jeg vil følge Jeshuas undervisning så langt jeg bare kan. Han levde sin kjærlighetsundervisning til fullkommenhet selv. Jeg er hans disippel, hans elev. Jeg vil følge hans lære etter den evne han gir meg. Så fyller han ut der jeg er ufullkommen, for det er jeg virkelig. Men Hans undervisning er Sannhet. Og jeg hviler til fulle i hans fullbyrdelse av mitt liv slik jeg lever det etter hans eksempel og forbilde. Han er min lærer, min 'rabbi'. Jeg vil følge ham.
Ikke døm meg for å være 'lovisk', for det er jeg ikke. Jeg tror ikke et sekund at å følge Jeshuas eksempel gir meg frelse i seg selv. Men fordi hans liv i bytte mot mitt på Golgata har gitt meg frelse, vil jeg leve etter hans undervisning og eksempel. Og jeg gjør det av kjærlighet og med den største glede og selvfølge. Jeg kunne ikke drømme om å vanære min frelser, som gikk i døden for meg, ved å trosse hans eksempel i alle ting. Han er min store rollemodell. Min helt.
Så døm meg ikke for at jeg har JHVH, og ham alene, som Gud og ingen annen. Døm meg ikke for å hedre mine foreldre, som jeg elsker enda mer etter deres død. Gode kristne foreldre som levde etter Jeshuas veiledning og eksempel i alle ting, og som også er forbilde for meg. Døm meg ikke for å nekte å tale usant, for å nekte å stjele noe som tilhører min neste, for å nekte å myrde min neste.
Og døm jeg ikke for å nekte å bringe vanære over min elskede frelser ved å ikke hvile den dagen han bestemte allerede fra skapelsen (lenge før Adam hadde rukket å bryte Guds pakt og falle i synd, lenge før Abraham og Moses, lenge før noen jøde eksisterte), helliget og innviet spesielt til bruk for samvær med ham og å skyve bort verdens mas og jag. En oase av tid avsondret fra stress.
Jeg elsker shabbat, og har dypt fellesskap med Jeshua spesielt på denne dagen. Jeg har hver 3. shabbat en gruppe med trossøsken som sitter opp til 8 timer bare og deler Guds Ord, spiser god mat, samtaler og ber, til oppløftelse og styrking av vår tro og vår hverdag. Søsken som også nekter å vanære Jeshua gjennom å bryte hans kjærlighets eksempel.
Døm meg ikke og kall meg ikke ved falske ord som 'judaisme' eller 'loviskhet'. Det er usant. Velg å ikke dømme, ikke lyve om mitt liv og ikke drepe mitt rykte blant andre troende på denne måten. Ikke vanær mitt omdømme slik. For det er ikke sant! La meg definere hvem jeg er å hva jeg tror, for det er jeg som selv vet best hva jeg tror og lever etter, og ikke minst hvorfor, - ikke du og andre kritikere som ser med forakt på mitt liv. Det har ingen rett til å gjøre.
Jeg bygger mitt liv ene og alene på Jeshuas Ord, ikke på menneskers lære eller forakt for Jeshuas undervisning. Og her er Skriftsitatet jeg bygger denne kommentaren på:
Matt. 5:17-20:
"Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven (undervisningen) eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. 18 Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven (undervisningen) forgå – før alt er skjedd.
19 Om altså noen opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene dette, skal han regnes for den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre dette, han skal være stor i himmelriket. 20 Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærde og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket."
Det som Jeshua sikter til her, er at fariseernes praksis var å overstyre Torahen med sin egen menneskelære! Det er presis hva kristne gjør i dag. Og Jeshua sier at hvis vi ikke overgår deres ugudelige praksis, det vil si at vi holder oss til Guds Torah (undervisning), så kommer vi aldri inn i himmelriket. Dette er sprengsterk kost, og helt utenkelig for altfor mange kristne å forholde seg til i det hele tatt.
Og husk at Paulus aldri motsa Jeshua. For det er Jeshua som er JHVH Gud, og Paulus som er et ufullkomment menneske. Så hvem hører du på? Jeshuas rene ord direkte fra himmelen, eller misforståtte og vridde utsagn fra et menneske? Valget er ditt og mitt.
Jeg holder ikke menneskebud fra fariseerne, ergo kan du ikke kalle meg for 'judaist'! Shabbat er ikke 'jødisk', men først og fremst bibelsk. Jeg er derfor bibelsk når jeg holder shabbat, og ikke 'judaistisk' eller 'fariseisk'.
Jeg er ikke den første hedning som tror på den hebraiske Messias, og som holder shabbat og JHVHs høytider. Hedningemenigheten i Kolossæ ble også møtt med fordømmelse for å holde shabbat. Men disse versene jeg skal sitere nå, blir snudd på hodet, til å handle om menneskebud. Basert på konteksten, skjønner vi at det ikke er tilfelle. Jeg skal forklare hva jeg sikter til.
Fra Kol. 2:16-22, med mine forklaringer innimellom versene: "Så la da ingen dømme dere for det dere spiser eller drikker, eller når det gjelder høytider, nymånedag eller sabbat."
Her blir noen fordømt for å holde Herrens høytider inkl. shabbat. Dette er hedningetroende som har omvendt seg fra avguderi og til å holde Guds Torah. Men de samfunn de lever i, som er hedenske, fordømmer dem for å ha gått over til å holde seg til Jeshuas undervisning i Torah. Og her sier Paulus at de ikke skal la seg fordømme av disse folka!
"La ikke seierskransen bli røvet fra dere av disse som gir seg av med det de kaller selvfornektelse, og med engledyrkelse, og holder seg til syner de har hatt."
Her sier Paulus at de troende i Kollosæ ikke skal la seg 'vippe av pinnen' av de som fordømmer dem for å holde seg til Torah. Da ville det resultere i at 'seierskransen' ble røvet fra dem. Seier over hva? Seier over synd. Og denne seieren gjenspeiles i at de holder Torahen. De skal ikke begynne å la være å leve etter Torahen, selv om de blir fordømt for å gjøre det. For da vil de miste seierskransen.
Den 'selvfornektelsen' han skriver om, handler ikke om hvorvidt man skal holde Torah eller ikke, men om avguderiets pålegg om kroppsfiendlig askese. Holder man både shabbat og høytider koser man seg med masse god mat, og gleder seg over musikk og fest. Dette er ikke forbundet med askese, men med glede, fryd og fest.
Det var ikke de nyomvendte hedningekristne som drev med 'engledyrkelse', selvfølgelig. Det var det avgudsdyrkerne som gjorde. All avgudsdyrkelse er forankret i dyrkelse av de falne englene. Dette ser vi gjennom hele bibelhistorien. Paulus sier altså at de som driver med askese og engledyrkelse ikke skal fordømme de kristne for å holde seg til Torahens retningslinjer og undervisning.
"Når dere med Kristus har dødd bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da, som om dere ennå levde i verden, rette dere etter slike bud: Ta ikke, smak ikke, rør ikke? Dette er bare menneskers bud og lærdommer. Disse ting er jo bestemt til å brukes og gå til grunne."
Her sier Paulus at de har dødd bort fra, ikke Torahen, men avguderiet og synden! Grunnkreftene i verden handler om tilbedelse av måne, sol, stjerner, stokk og stein. Og alt dette bringer ikke noe godt, det er synd. Noen hedenske religioner går opp i at man skal pine kroppen sin for å oppnå 'enlightment' eller 'opplysning' og spesiell 'innsikt'. Men det er tull, sier Paulus. Å pine kroppen med sulting og påføring av smerte, hjelper ingen.
Maten er bestemt til å brukes, spises, for så å gå ut den naturlige veien igjen. Det snakkes ikke her om svinekjøtt, det står ingenting om å bryte Guds Torah sine retningslinjer for rene og urene dyr. Det er bare de rene dyrene som regnes for mat i bibelen. Ergo er dette snakk om å spise rene dyr, noe de gjorde ved Herrens høytider. Bl.a. lam blir spist under pesach, osv.
"Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å tilfredsstille menneskets syndige natur."
Her sier Paulus at denne askesen og pinselen ikke har noen åndelige verdi, det bidrar ikke til reell 'indre opplysning', det bidrar bare til at man føler seg flink i seg selv, til å kontrollere kroppslystene og å tåle selvpåført smerte. Og denne tilfredsstillelsen har rot i den falne syndenaturen. Det er vel ingen som tror at Gud har påført menneskene selvpining? Det er i så fall absurd.
Derfor skal vi ikke ta imot noen form for fordømming fra de som mener det er så galt å leve etter Jeshua undervisning som er den rette oversettelsen av ordet Torah. Vi skal glede oss og feire og holde fest når shabbaten kommer, når høytidene inntreffer, vi skal være sammen med Gud og våre trosfeller på de tider som Jeshua har bestemt i Torahen. Da skal vi feire og glede oss i hellig fest.
Et sitat som mange misforstår, er Rom. 14:5-6: "Én holder den ene dagen for å være viktigere enn den andre, en annen mener at alle dager er like. Men enhver skal være fullt overbevist om sitt syn. Den som legger vekt på bestemte dager, gjør det for Herren, og den som spiser, gjør det for Herren; han takker jo Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud."
Disse versene blir brukt av kristne for å forsvare at shabbat er blitt byttet ut med søndag, og at det ikke spiller noen rolle hvilken av dagene vi holder. Til det kan jeg bare spørre: hvor i dette sitatet står det at saken handler om shabbat og søndag? Det står ikke der! Er det da rimelig å ‘anta’ noe som ikke står der, hvis det man antar strider imot hele bibelen for øvrig? Nei, selvsagt ikke.
Hvilke dager dette er snakk om, kommer ikke frem i teksten i det hele tatt. Ergo er det helt ubrukelig som argument imot å holde shabbat! Og idéen om å holde søndag i stedet, var ikke oppstått enda, den kom inn i kirkehistorien på 300-tallet med Konstantin den 1. og den katolske kirke. Dette var ikke et tema på Paulus sin tid i det hele tatt. Ergo handler disse versene om noe helt annet. Paulus ville aldri leflet med Guds Torah, aller minst de ti bud, som er Torahen i et nøtteskall.
Denne uttalelsen står i en større sammenheng og må forstås i lys av den. Hele kap. 14 omhandler å spise kjøtt ofret til avgudene eller ikke. I denne konteksten snakker Paulus om ulike dager av betydning og viktighet for de troende. Det står ikke at det omhandler den dagen som Gud har helliget spesielt. Det står om dager som regnes som ‘viktige’ eller ikke. Dette henger sammen med den avgudsreligionen de kom ifra, og ikke om den shabbat som de nå hadde omvendt seg til å holde.
Når det er sagt, vil jeg presisere at jeg aldri i mine levedager fordømt noen for å holde søndag eller å spise urene dyreslag. Aldri. Det er ikke mitt lodd å dømme noen. Jeg har full respekt for at andre forstår ting forskjellig fra meg, og lever på andre måter enn meg. Det er en selvfølge fra min side. Enhver er ansvarlig for sitt eget liv og sin egen tro.
Det ville være uutholdelig hvis jeg laget rabalder overfor trossøsken som ikke holder samme dag som meg, eller ikke spiser samme mat som meg. Det har jeg ingen rett til. Vi er der vi er i livet av en grunn, av mange grunner. Spørsmålet er om vi ønsker å vokse videre i troen og innsikten, eller ikke. Og det er alltid et personlig anliggende. Derfor dømmer jeg ingen og ønsker at ingen dømmer meg.
Og i skrivende stund går shabbaten inn. Det er fredag kveld og jeg har et helt døgn foran meg med dypdykking i samvær med min elskede frelser som ga livet sitt for meg av ren kjærlighet, og hans evige Ord. Jeg ser hele uken fram til dette døgnet. Eksklusiv kvalitetstid med Vårherre. Shabbat shalom.
Det er ikke sjelden jeg får høre når jeg forsvarer Bibelens fem første bøker, Mosebøkene, at jeg blir kalt ‘judaistisk’ og ‘lovisk’. At mitt ståsted er en falske lære, en forførelse, eller sågar ‘et annet evangelium’.
Anklager og fordømmelse sitter lett hos kristne når man kan ramme de av oss som har valgt å rette våre liv etter det vi tror er sant og rett på en bibelsk måte. Og følgende er mitt svar til en kristen person som kom med slike utsagn og påstander mot meg: