ER EVANGELIET NYTT I NT?
Av Kris Guleng
Desverre er det mange kristne som tror at evangeliet om frelse ved nåde begynte da Jeshua kom til jorden første gang. De forkynner at dette ble nådens tidsalder til forskjell fra, og i motsetning til, den såkalte lovens tidsalder, der man ble rettferdig gjennom gjerninger, altså ved legalisme. Jeshua talte legalismen midt imot og kom med dette 'nye', som blir kalt 'den nye pakt'.
Det kunne ikke bli mere feil. Og jeg skal her vise hvordan Salmenes bok vitner om det stikk motsatte. Her ser vi hvordan David, Messias-forbildet fra gammel tid, var godt kjent med den nåde som Messias senere skulle verifisere gjennom sitt eget soningsblod. David kjente sin frelser. Han visste at JHVH er full av miskunn, barmhjertighet og nåde til frelse og utfrielse fra synd og skyld.
Salme 32:1-5,7,10:
”Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult! 2 Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd.
3 Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. 4 For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens hete. 5 Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: ‘Jeg vil bekjenne’. Og du tok bort min syndeskyld. ...
7 Du er mitt skjulested, du verner meg mot nød, med frelsesjubel omgir du meg. ... 10 Den urettferdige har mange plager, men den som setter sin lit til Herren, omgir han med godhet.”
David følger den samme prosedyren for å motta tilgivelse av nåde som blir beskrevet i NT. Så lenge han unnlot å bekjenne sine synd for JHVH, ble han syk i kroppen og sjelen, han klarte ikke å holde seg oppe. Han kjente at JHVHs hånd hvilte tungt på ham, han bar på noe veldig smertefullt, en syndeskyld, som han trengte å erkjenne, bekjenne og legge fra seg i JHVHs hender.
Da han gjorde dette, ble han fri. Ingen egne gjerninger eller legalisme kunne gi ham denne friheten, slik at han fikk freden og styrken tilbake. Bare nåden fra en tilgivende JHVH som elsket ham med sin miskunnhet. Da han bekjente sin synd, ble hans lovbrudd tilgitt og hans synder ble skjult. Han var ikke lenger tilregnet skyld for det han hadde gjort og bekjent.
1Joh. 1:8-10:
"8 Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. 10 Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss."
Da Johannes skrev disse linjer, var det fordi han kjente sin Bibel (GT) og han kjente sin Messias. Alt vi leser i NT om nåden, tilgivelsen, frelsen, gjenopprettelsen, - og bekjennelsen for å oppnå dette, - er hentet fra GT. Denne plattformen bærer i seg sannheten om evangeliets dyp. Det har aldri noensinne vært frelse ved legalisme.
Og dette er nettopp hva Paulus brukte mye spalteplass i sine brev på å forklare. Da han underviste om nådefrelse, var dette tuftet på den rabbinske utdanning han hadde som Torah-lærer. Når han omtalte 'loven' i termer der den fremstår som 'forkastet', så handler det aldri om at han forkaster loven, men at han forkaster legalismen; troen på at man kan frelse seg selv ved egne gjerninger. Det kan ingen, for at ingen skal kunne rose seg selv. All ros tilhører JHVH.
Vi kan være trygg på at Jeshuas nådes evangelium er beskrevet fra perm til perm i begge deler av vår Bibel. Dette evangeliet i GT må frem. Slik at kristne ikke lenger blir bedratt av den falske læren om legalisme som frelsesvei i GT. Det er ikke sant. Det viser David oss til fulle.
