ER JHVH SPLITTET I GT OG NT?
Av Kris Guleng
Jeg kunne skrevet mye om den historiske og etiske bakenforliggende årsaken, nemlig den som handler om at disse -itte-folkeslagene (amalekittene, amonittene, etc) besto av nefillimer, også kalt rafaitter. Det som kalles kjemper. Vi vet at Goliat og hans brødre var nefillimer. Disse kulturene og miljøene med kjemper, var svært ugudelige og onde. Det var pga. dette Gud sendte vannflommen og ødela Sodoma & Gomorra.
1Enok forteller også at de falne englene forbrøt seg mot dyreriket på tilsvarende måte, med dna-manipulering. Derfor måtte disse folkegruppene tilintetgjøres med mann og mus; menn, kvinner, barn, og alle dyrene deres. Ufattelig, sett med menneskelig blikk. Men det har sin helt spesielle, og for oss uvirkelige og uforståelige, bakgrunn.
Men det jeg vil si noe om nå, er hvordan mange kristne forkynnere, som ikke har kjennskap til nefillim-forklaringen, heller ender opp med å dele opp bibelen, slik at Gud blir 'forskjellig' i GT og NT. Han er den strenge, harde hevneren i GT, mens i NT har han blitt en nådig og barmhjertig Gud gjennom sin Sønn. Man skaper en kunstig dualisme i JHVHs personlighet.
Og basert på dette hevder man at paktene ikke må blandes, slik at man ikke skal bli fovirret av disse to motstridende Gudsbildene. Man må skille dem fra hverandre. Gud i GT blir tillagt å være den strenge Faderen, mens Gud i NT blir tillagt å være den snille Sønnen. Men hva sier Jeshua? "Den som har sett meg har sett Faderen"... Så hvordan henger dette sammen?
Jeg mener at det ikke går an å 'blande paktene', dette som så mange kristne er så redd for. Det er en misforstått oppfatning av bibelens pakter som ikke avløser hverandre, men som suksessivt bygger på hverandre i en langstrakt udelelig helhet. De består av presis det samme innholdet, det får bare uttrykk på ulike måter i ulike historiske kontekster. Å skape et skille mellom GT og NT er kunstig når det gjelder synet på Gud og hans identitet.
Gud er den samme - alltid. Han er den samme nådige Gud i GT og den samme dommens Gud i NT. Selv om det tilsynelatende ser ut til å komme ulikt frem i testamentene, så er det ingen skiftning i Guds personlighet. I så fall ville han være upålitelig og løgnfull. Gud er Sannhet. Han kan ikke lyve. Han er nådig, og han er dommer. Alt sammen på en gang. Ikke enten-eller, men både-og. Hele tiden.
Det er dispensasjonalismens oppdelingsparadigme som skaper dette kunstige skillet. Men Gud frelser ved generøs og kjærlig nåde helt fra syndefallets tid. Da han laget klær av skinn til Adam og Eva etter fallet, var det fordi han hadde slaktet et dyr og, som deres prest, sonet for deres synd først. Og den Gud som talte med dem den gangen, var Jeshua selv, i pre-inkarnert form.
Det var Jeshua som skapte dem, som ga dem loven om å ikke ete forbudt frukt, som sonet med et offerlam da de brøt loven, og som ble født av en jomfru 4000 år senere, for selv å være den ultimate oppfyllelsen av det offerlammet han slaktet for dem da han ga dem skinnklær. Han frelste Adam og Eva av nåde den gangen, presis som han frelser oss av nåde i dag. Ingen forskjell.
Den straffens og hevnens Gud som kriget for Israelfolket var også Jeshua. Han skal komme tilbake som straffen og hevnens Gud i fremtiden. Dette står det om i Åp.boken. Da blir det også krig, drap og blod. Masse, masse... Både Armageddon-krigen og senere Gog-Magog-krigen vil utøse masse blod. Et ukjent stort antall syndige, falne og onde mennesker vil bli slaktet brutalt og tilintetgjort. Og det er Jeshua som rytteren på den hvite hesten med sigden i hånden som utfører dommen.
Som i GT slik også i NT. Ingen forskjell. Det er på tide at vi forstår at Jeshua ikke bare er lammet som ydmykt og villig ble slaktet. Han er også løven (Løven av Juda stamme) som brøler og dreper alt som er ondt, og som gjenoppretter den brutale verden vi lever i nå, til å bli den verden han opprinnelig skapte, den verden som ble tapt fordi slangen trengte seg inn og forførte menneskene. Til slutt skal slangen og hele hans hær av både falne engler og falne mennesker, drepes.
Jeshua er ikke redd for blod. Jeshua ga sitt eget blod. Han skapte livet og han kan også ta det. Både sitt eget liv og menneskenes liv. Han er opprinnelsen og han er også avslutningen, Begynnelsen og Enden, Alef og Tav. Jeshua er ingen 'kosebamse' som bare er søt og snill og ufarlig. Han er også en brølende bjørn som forsvarer sitt ungekull mot alle farer, og dreper inntrengere.
Jeg tror ikke på idéen om at Gud har én personlighet i GT og en annen i NT, eller at han frelser og rettleder på forskjellige måter i testamentene og tidsaldrene. Han er den samme personen som frelser, refser, tukter og dømmer på presis de samme måtene gjennom hele verdenshistorien. Men dette er tøft for oss å skjønne. For vi vil absolutt at det bare skal være snilt og ufarlig for oss i dag. Vi tør ikke forholde oss til den veldige Gud som krever ærefrykt.
