ELIEZER BEN JEHUDAS FANTASTISKE LIVSVERK
Av Kris Guleng
Utdrag fra siste kapittel i boka om Eliezser Ben Jehuda:
Hva hadde Israel i dag vært uten familien Ben Jehuda? Dette spørsmålet kan en også reise når det gjelder andre viktige personer i Israels historie. Men det enkleste svaret er dette: Da måtte Israels Gud ha funnet en annen.
Eliezer Ben Jehuda var en banebryter på flere områder:
1. Han er den første som i skrift og tale satset hele sitt liv på å vekke jødene for at løsningen på deres 2000-årige problem er en nasjonalstat i Palestina. Dette spørsmålet kunne ikke skyves ut i framtida. Det haster, det må handles nå, mente han. Ben Jehuda tok også konsekvensene av sitt syn og immigrerte. Dette gjorde han i 17 år før Teodor Herzel gav ut sin bok Jødestaten.
2. Da Ben Jehuda kom til Palestina, bodde de fleste jødene i Jerusalem, og de ble underholdt av gaver de fikk for å be ved Vestmuren, det som var igjen av den helligdommen som ble ødelagt i år 70 e. kr. Ingen av dem tenkte på å bygge opp landet. - Det fikk vente til Messias kom, mente de. Ben Jehuda fikk æren av å være ‘gudfar’ til den første jødiske jordbrukskolonien i Palestina, og han var en varm talsmann for alle som ville dyrke jorda. Han skrev i avisa si om det øde og tomme landet som ventet på sine sønner og døtre. - Dere må komme nå. Det haster!
3. Mest kjent er han for sitt arbeid med å fornye det hebraiske språket. Dette kjempearbeidet er uten paralleller i menneskehetens historie. Hva har det ikke betydd for jødefolkets indre samling at det lå et ferdig språk og ventet på dem - et språk som i tillegg var fedrenes gamle språk? Hvilket språk skulle de ellers ha samlet seg om? Kampen om språket ble familien Ben Jehuda stort sett alene om å føre, og den var over da de store immigrantflokkene kom til landet.
4. Da Eliezer Ben Jehuda kom til landet, lå makten i hendene på de ortodokse jødene, de som styrte med bønnetjenesten, rabbinerskolene og fordelte pengegavene. Deres makt var så stor og virket så lammende på utviklingen at fremstående jøder i Europa heller ville sende immigranter til Sør-Amerika enn til Palestina. Disse var også verste motstanderne av arbeidet hans med det hebraiske språket. Kampen mot disse holdet på å koste Ben Jehuda livet. Men det var ikke minst gjennom denne kampen at han avslørte dem tok fra dem mye av makten. Store personligheter er det mange av i jødefolkets historie. Ben Jehuda er en av dem.
Fra bokens bakside:
Det skjedde noe helt utrolig da staten Israel ble gjenopprettet i 1948, etter at jødene hadde vært spredt og forfulgt i nesten 2000 år. Et like enestående under er at det gamle kulturspråket hebraisk kunne gjenopplives og få gjennomslag i en befolkning i løpet av noen tiår. Eliezer Ben Jehuda (1858-1922) gikk varmt inn for å gjenskape det jødiske nasjonalhjemmet, og tok opp den formidable oppgaven å blåse liv i det halvdøde, lærde språket.
Han var fanatiker og sta idealist. Hjemme hos ham kunne ingen få snakke annet enn hebraisk. Da ble det nødvendig å skape et språk som passet i barneværelset, i butikken, på gaten, til å uttrykke kjærlighet og skjelle ut folk. Hele sitt liv slet han med dårlig helse. Men ved hjelp av sine to koner, som var søstre, skapte han sitt livsverk: å samle språkopplysninger til 16 store bind. Eliezer Ben Jehudas liv er spennende som en roman, dramatisk og fengslende. Hans datter Dola har fått god kontakt med norske Israelvenner.
(Tarje Noraberg har i en årrekke vært rektor ved Kvås Folkehøgskole i Lyngdal i Vest-Agder. Han er aktiv i stiftelsen Beit Skandinavia i Haifa og virker som taler, radioforkynner, forfatter og støttespiller for Israel.)
Jeg kan på det varmeste anbefale den spennende biografien om det moderne hebraiske språkets far, Eliezer Ben Jehuda, skrevet av Tarje Noraberg (Lund Forlag). Ben Jehuda var en russisk jøde som gjorde Aliyah (flyttet til Det Hellige Land) med den drøm og visjon å ivareta og fornye det gamle språket som bibelen var skrevet på.
Han gjorde en livsoppgave som det virkelig står enorm respekt av. Han bør bli kjent og æret for sitt fantastiske bidrag til den sionistiske drømmen som vokste frem blant jøder i diasporaen på 1800- og 1900-tallet. Boken er et must for Israelvenner og messiansktroende.