DEN FØRSTEFØDTE I FRELSESPLANEN, del 1
Foredrag av Eddie Chumney, transkribert og oversatt av Kris Guleng
I ytterste konsekvens i Den Nye Pakt, da Jeshua utgytte sitt blod på treet, når du enn tar imot ham som din Herre og Frelser i hans rike, så har han nå gjort oss alle til en førstefødt i hans rike. Det blir sagt i Hebr. 12:33: "Vi er av de førstefødtes forsamling". Dette emnet dekker hele Skriften. Det går tilbake til å forstå hvem Jeshua er, hva som skjedde ved skapelsen, og den rolle som Adam hadde i selve skapelsen.
Melkisedek - et evig presteskap
Til å begynne med trenger vi å forstå at Jeshua er av det presteskapet som kalles Melkisedek. Dette Melkisedekske presteskapet er et evig presteskap. Det er dette presteskapet som regjerer i himmelen, det himmelske tabernakel. I skapelsen, da Gud skapte himmelen og jorden, ønsket Israels Gud at hans rike skulle være på jorden. Han ønsket at alt det som er i himmelen også skal være på jorden. Presteskapet i himmelen er det Melkisedekske presteskap, og Jeshua er fra evigheten konge, prest og førstefødt. Dette er mandatene til det Melkisedekske presteskap; man er konge, prest og førstefødt. Vi skal se at dette er det som Jeshua er og alltid har vært.
Det var Faderens vilje at himmelen og jorden skulle bli skapt, men det var Jeshua som sa: "La det bli lys!" Og vi kan se at det var Jeshua som skapte himmelen og jorden i Joh. 1:1-3 og 10, der det står: "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud og Ordet var Gud". Så temaet er Ordet. Hvem er Ordet? Det er Jeshua. Det samme som var fra begynnelsen sammen med Gud, når det er tale om Ordet, sies det at alle ting ble skapt av ham, Ordet, og uten ham ble ikke noe skapt av det som er skapt. Vers 10 sier: "Han var i verden og verden var skapt av ham og verden kjente ham ikke". Så han som var i verden og som verden ikke kjente, var han som skapte verden. Det var ikke Faderen, det var Jeshua. Det var Jeshua som kom til denne verden for å utføre frelsesoppgaven.
Det første vi skal gå igjennom her, er å se hvem Jeshua er. Han er en Melkisedek-prest, hvilket innebærer at han er konge, prest og førstefødt. Det var Jeshua som skapte verden da han sa "la det bli lys". Jeshua er den som har det overordnede ansvaret for skapelsen på vegne av sin far. Deretter overlot Jeshua mandatet over jorden til Adam. Han ville at Adam skulle bestemme og regjere på jorden. Ved å gjøre dette, hadde han posisjonen til en Melkisedek-prest; konge, prest, førstefødt. For å kunne styre og regjere i Israelsk rike, må man ha den posisjonen å være konge, prest og førstefødt.
Det er derfra vi begynner undervisningen og slik vi helhetlig sett fokusererer på rollen som den førstefødte. Det vi skal se på først er at Jeshua er en konge, prest og førstefødt. Han er en Melkisedek-prest. Vi skal finne fundamentet for dette.
I Midrash Rabbah blir det sitert fra Sal. 89:28: "Jeg vil gjøre kong Messias til en førstefødt, slik det sies Jeg vil velge ham ut til å være en førstefødt." Hvis vi faktisk ser på verset, står det ikke 'kong Messias', det er en tolkning. Det står egentlig: "Ja, jeg gjør ham til min førstefødte, den høyeste blant kongene på jorden." Og hvis vi går til Sal. 89:21, står det: "David, min tjener, fant jeg, med hellig olje salvet jeg ham." Det er snakk om David, men David er en type av kong Messias. Selv om selve vers 27 ikke spesifiserer at det som omtales er kong Messias, så forstår rabbinerne det slik at det handler om dette.
I Midrash Rabbah blir det referert til 2Mos. 13:1 der det står: "Du skal hellige alle førstefødte til meg". Rabbi Nathan sa: "Den Hellige, velsignet være Ham, sa til Moses: Akkurat slik jeg har skapt Jakob til å være en førstefødt, fordi det står: Israel er min sønn, min førstefødte (2Mos 4:22), slik vil jeg gjøre kong Messias til en førstefødt, slik det står: Jeg vil sette ham til å være førstefødt (Sal. 89:28)." Her er noen skriftsteder som refererer til Jeshua som den førstefødte:
Luk. 2:7: "og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe." Da han ble født inn i denne verden, var han bokstavelig talt, den førstefødte sønnen i sin familie. I dette verset ser vi at han er den bokstavelige førstefødte hos Maria og Josef. Men åndelig sett, ser vi i Rom. 8:29: "Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter hans Sønns bilde, så Han skulle være den førstefødte blant mange søsken." Så Jeshua er Faderens førstefødte, hvilket innebærer at han styrer og regjerer på Hans vegne i denne stillingen. Dette beskrives om Jeshua i Kol. 1:15: "Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, som står over alt det skapte." Vi ser at Jeshua er sin Faders førstefødte.
Men Jeshua er ikke bare en førstefødt, han er også en øversteprest. Hebr. 3:1: "Derfor, brødre, dere hellige som har fått del i det himmelske kall, se på den utsending og øversteprest som vi bekjenner, Messias Jesus." Videre ser vi i Hebr. 4:14-15: "Da vi nå har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd." Her ser vi at Jeshua ikke bare er en førstefødt, han er også en øversteprest.
Jeshua er ikke hvilken som helst prest, men vår øversteprest etter Melkisedeks ordning. Det første stedet Bibelen nevner presteskapet av Melkisedeks ordning er i Salmene, selv om vi ser denne ordningens funksjon fra begynnelsen av første Mosebok. Det blir ikke eksplisitt uttalt som et presteskap før i Sal. 110:4: "Herren har sverget og tar det ikke tilbake: Du skal være prest til evig tid på Melkisedeks vis." Dette verset er sitert i Hebr. 7:17: "Han får jo det vitnesbyrd: Du skal være prest til evig tid på Melkisedeks vis." Dette blir også gjentatt i Hebr. 6:20: "dit Jesus gikk inn og åpnet veien for oss, han som er blitt øversteprest til evig tid på Melkisedeks vis."
Vi ser altså at den førstefødte kan være en konge, og den førstefødte har kongelige rettigheter. Midrash Rabbah sier: "Men 'med konger på tronen' (ref. til Job 36:7) betyr det at Den Hellige, velsignet være Ham, overga ære til den førstefødte og ved dem skulle kongelighet være antatt på en passende måte, slik det sies: "Men kongedømmet ga han til Joram, fordi han var den førstefødte." (2Krøn. 21:3). I Davids tilfelle sies det på samme måte: "Jeg vil også oppnevne ham til min førstefødte, den høyeste blant kongene på jorden." (Sal. 89:28) Det står David i det siste sitatet, men det er en referanse til Messias.
Jeshua er Israels konge. Joh. 1:47: "Jesus så Natanael komme og sa: «Se, det er en sann israelitt, en mann uten svik.»" Og vers 49: "Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.»" Jeshua er Kongenes konge. Åp. 19:13: "Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er «Guds Ord»." Og vers 16: "På kappen hans, ved hoften, står det skrevet et navn: Kongenes Konge og Herrenes Herre."
Jeshua er ikke hvilken som helst prest, konge og førstefødt. Han er også Gud. Hebr. 1:8: "Men om Sønnen sier han: Din trone, Gud, står til evig tid, rettferds stav er din kongsstav." Sal. 45:7: "Din trone, Gud, står til evig tid, rettferds stav er din kongsstav."
Jeshua er også Israels forløser. Titus 2:14: "For Kristus gav seg selv for oss for å fri oss ut fra all urettferdighet og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger."
Oppsummering:
-
1.Jeshua er førstefødt. Den førstefødte har prestelige plikter og kongelige rettigheter.
-
2.Jeshua er øversteprest.
-
3.Jeshua er Kongenes Konge.
-
4.En som har posisjonen som førstefødt, øversteprest og konge (lederskapsrolle i presteskapet etter Melkisedeks ordning) er i stand til å styre og regjere over andre og være en forløser/utfrier for sin slekt ("go’el" på hebraisk).
Konge, prest og førstefødt
Vi skal se hvordan dette tar form rent praktisk. Hvis man har rollen som konge, prest, førstefødt og skal ivareta Guds rike, må man være trofast i denne stillingen. Vi blir fortalt om Jeshua at han var trofast i det som han ble kalt til å gjøre. Hebr. 1:5: "For til hvem av englene har Gud noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag?" Dette er et sitat fra Sal. 2:6: "«Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.»" Og vi ser at når han snakker om at 'du er min sønn', så er sønnen også kalt konge. Sal. 48:2-3: "Stor er Herren, høyt er han lovet i vår Guds by, på hans hellige fjell. Det reiser seg fagert, en fryd for hele jorden, Sion-fjellet lengst i nord, den store konges by." Sal. 2:7: "Jeg vil kunngjøre det Herren har fastsatt. Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag."
Jeshua er en trofast sønn av sin Far. Hebr. 1:5: "For til hvem av englene har Gud noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag? Eller, som det også står: Jeg vil være en far for ham, og han skal være en sønn for meg." Begrepet 'sønn' inneholder at man gjør det som Faren har sagt at man skal gjøre. Når man er trofast, vil Faren si: 'Det er min sønn!' Derfor blir det sagt at Jeshua var sønn av sin Far fordi han var trofast mot sin far. Derfor fikk han rettigheten å bli kalt for sønn. Verset i Hebr.brevet refererer til Sal. 89:26: "Han skal rope til meg: Du er min far, min Gud og min frelsende klippe."
Vi ser hvordan Jeshua er en trofast sønn. Hebr. 3:2-3,5: "Derfor, brødre, dere hellige som har fått del i det himmelske kall, se på den utsending og øversteprest som vi bekjenner, Jesus. Han var tro mot den som innsatte ham, likesom Moses var tro i hele Guds hus." og vers 5: "Moses var tro i hele Guds hus, men som en tjener." og vers 6: "Men Kristus (Messias) var tro som sønn, satt til å styre huset." Han var trofast over sitt eget hus, hvilket betyr Jakobs hus, det er Jeshuas’ hus. Han er trofast over Jakobs hus!
På Sinai-fjellet inngikk Jeshua en pakt med Jakobs hus. Den Nye Pakt ble inngått med Jakobs hus. Luk. 1:33: "og han skal være konge over Jakobs ætt til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.»" Jeshua er Guds Sønn. Joh. 9:35-37: "Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han traff ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen (Guds Sønn)?» Mannen svarte: «Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.»" Hvem er den som snakker med ham? Jo, Guds Sønn. "Guds Sønn" er et begrep som brukes om Messias. Joh. 20:31: "Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn."
Et av kravene som en trofast Melkisedek-prest og førstefødt måtte oppfylle var at hvis noen i familien reiste bort fra farens hus, og hvis det krevdes, skulle man gi sitt liv for å gjenopprette og bringe tilbake den som var kommet bort fra familien og farens hus. Men selv om vi ikke har et vers som eksplisitt sier at en Melkisedek-prest må gi sitt liv, så er dette en funksjon. Når vi ser at Jeshua døde og ga sitt liv, så oppfyller han et krav for en trofast Melkisedek-prest når noen forsvinner fra familien. Og det folket som han inngikk en pakt med på Sinai-fjellet, brøt pakten. Derfor ga han sitt liv for å gjenopprette dem tilbake til paktsrelasjonen.
Den gode hyrde
Joh. 10:11: "Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene." Og vers 14-15: "Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene." Joh. 15:13: "Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner." Enda en gang fullbyrder han en plikt som tilfaller en Melkisedek-prest, hvis noen i familien kommer bort fra familien og farens hus. I kraft av at Jeshua er en trofast Melkisedek-prest, ved at han gir sitt liv, så forløser han de førstefødte.
Han sier dette til fariseerne, som på slutten av Joh. 9:40 stiller ham spørsmålet: "vi er kanskje også blinde?" Da er svaret hans gitt i Joh. 10:16: "Jeg har også andre sauer (Efraim), som ikke hører til denne flokken (Juda). Også dem skal jeg lede; de (Efraim) skal høre min røst, og det skal bli én hjord (Efraim og Juda) og én hyrde." (Dette er en referanse til Esek. 37:24, hvor det står: "Min tjener David (i betydningen Messias) skal være konge over dem; de skal alle ha én og samme hyrde. De skal følge mine lover og ta vare på mine forskrifter, så de lever etter dem.")
Jeshua snakker til fariseerne, han kalte fariseerne ‘denne flokken’, de trodde ikke at han var Messias, men han refererte til dem som ‘denne flokken’. Hvordan kan det ha seg at han sier at de er en del av hans saueflokk når de ikke tror at han er Messias? Den eneste måten dette kan være mulig på, er hvis Jeshua ga Torahen på Sinai-fjellet. Denne Torahen ble gitt til Jakobs hus. Så Jeshua er trofast over sitt hus. Hvordan er han trofast? For å gjenopprette og forløse det, da de brøt pakten og gikk seg vill, fordi Faderen vil ha gjenforening og gjenopprettelse. Faderen ønsker at de som reiste bort skal komme tilbake til huset.
Så Jeshua forteller fariseerne, som var jødiske og av Judas hus av Sørriket, at han har en annen saueflokk. Hvem er dette? Det er Nordriket. Og hvem var den ledende stammen i Nordriket? Efraims stamme. Og betydningen av dette, ser vi i 1Mos 48, hvor vi ser at Efraim og Manasse ble gitt den førstefødtes velsignelsen av Jakob. Derfor betyr det at Nordriket representerer en førstefødt-nasjon. Dette begynner med Jeroboam, og kongene som fulgte, frem til de ble tatt som fanger til Assyria. Da de ble tatt som fanger til Assyria, sier Hosea 1 at de ble avskåret fra pakten. De gikk fra å være Hans folk til å ikke være Hans folk. Og det står i Jer. 3:8 at et skilsmissebrev ble gitt til Nordriket.
Det er dette Jeshua refererer til i Joh. 10:16 når han sier "Jeg har en annen saueflokk". Det er Nordriket. Og se, han sier: "Også dem skal jeg lede", han skal lede Nordriket. I Hosea ble de kuttet av fra pakten. Han må lede dem, sier han, fordi Torahen sier at den førstefødte må bli forløst. Nordriket var en førstefødt nasjon, fordi Efraim stamme ble gitt den førstefødtes velsignelse. Da de var troløse, hvem er igjen på jorden som kan forløse dem? Svaret er: ingen. Så den eneste måten de kan bli forløst på, er at Jeshua, sin fars førstefødte og skapelsens førstefødte, må komme for å forløse sitt skaperverk og frelse sitt folk som han er i et paktsforhold med. Faderen vil sende Jeshua til jorden for å frelse den førstefødte, nordriket.
Han profeterer at de vil høre hans stemme og tro at han er Messias, og med tiden også vende om og følge hans Torah. Så sier han at det til slutt vil bli én fold, sammenslåingen av nordriket og sørriket, og én hyrde. Han sa nettopp at han er den gode hyrde. Han sier: Derfor, fordi det er to saueflokker, og fordi jeg må lede den andre saueflokken, det andre riket, som ble ledet av Efraim stamme, som ble gitt den førstefødtes velsignelse men som reiste bort, så sier Jeshua at han gir sitt liv (v. 18) for å frelse den førstefødte og gjøre de to saueflokkene til én. Han kan ikke gjøre de to saueflokkene til én, før han bringer en av flokkene tilbake til pakten, tilbake til familien, tilbake til huset.
Dette var det den primære oppgave han oppnåde i sitt første komme. Ved sitt andre komme vil han fullføre oppgaven med å forene nordriket og sørriket. Å gi sitt liv er et krav til en Melkisedek-prest dersom situasjonen krever det, hvilket det gjør i dette tilfellet. Joh 10:17-18; "Faderen elsker meg fordi jeg gir mitt liv for siden å ta det tilbake. Ingen har tatt mitt liv; jeg gir det frivillig, for jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det igjen. Dette er det oppdrag jeg har fått av min Far."
Alt avhenger av trofasthet
Ved å bestå testen om trofasthet, blir Jeshua alle tings arving. Husk at i skapelsen så var Adam ansvarlig over skaperverket. Men han ga dette videre til HaSatan (motstanderen). Dermed er det HaSatan som hersker på jorden, straks Adam overga det hele til ham. Da vil Jeshua, på korrekt juridisk måte, forløse både Adam (menneskeheten) og selve skapelsen tilbake til seg selv. Det gjør han ved å være trofast mot forpliktelsen som Melkisedek-prest. Ved denne troskapen, vil han arve alle ting fra sin Far, fordi hans Far er fortsatt kongen over hele skaperverket. Faderen har rett til å gi arven til den som er trofast, og det er Jeshua. Det er slik han blir alle tings arving.
Hebr. 1:1,2,4: "Mange ganger og på mange måter har Gud i fordums tid talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. … Slik er han blitt større enn englene; for det navn han har fått, er så mye større enn deres. For til hvem av englene har Gud noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag? Eller, som det også står: Jeg vil være en far for ham, og han skal være en sønn for meg."
Han ble arving fordi han var en trofast sønn og utførte forløsningens arbeid. Hvis han hadde vært troløs mot sin Far, ville han ikke ha arvet jorden. Bare ved trofasthet, arver han jorden.
Oppsummering:
-
1.En som har den førstefødtes stilling, er øversteprest og konge (lederskapsrolle i Melkisedek-presteskapet), og som er i stand til å herske og regjere over andre og være en likemanns-frelser, må være en trofast sønn i å utføre denne oppgave.
-
2.En som har den førstefødtes stilling, er øversteprest og konge (lederskapsrolle i Melkisedek-presteskapet), og som er i stand til å herske og regjere over andre og være en likemanns-frelser, må være villig til å gi sitt liv for andre.
-
3.Ved å være en trofast sønn og villig til å gi sitt liv for andre, vil han bli kvalifisert til å herske og regjere over andre og bli en arving til sin fars eiendom.
Kilde:
Eddie Chumney – The Firstborn in the Plan of Redemption – Part 1 (Melchizedek Priesthood)
Eddie Chumney – The Firstborn in the Plan of Redemption – Part 2 (Melchizedek Priesthood)
