HebraiskTro.no


DÅP - ET RITUELT RENSELSESBAD


Av Kris Guleng


















Joh. 3:1-11:

"På den tiden sto døperen Johannes fram i ødemarken i Judea og forkynte: 2 ‘Vend om, for himmelriket er kommet nær!’ 3 Det er om ham det er sagt ved profeten Jesaja: En røst roper i ødemarken: ‘Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!’


4 Johannes hadde en kappe av kamelhår og et lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og villhonning. 5 Folk dro ut til ham fra Jerusalem og hele Judea og landet omkring Jordan. 6 De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven.


7 Men da han så at mange av fariseerne og saddukeerne kom for å bli døpt, sa han til dem: ‘Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? 8 Bær da frukt som svarer til omvendelsen!  9 Og tro ikke at dere kan si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’


For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. 10 Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.11 Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild’."


Johannes døpte med vann til omvendelse, bekjennelse av syndene og omvendelse fra syndene, for å begynne et nytt liv i henhold til Herrens vilje uten de gamle syndene. Jeshua døpte med Den Hellige Ånd og ild; dette skjedde på pinsedagen, omtalt i Apg. 2. Dette var en utrustning til tjeneste for å forkynne evangeliet og gjøre alle folkeslag til Jeshuas disipler. Jeshua døpte med DHÅ etter at han var faret opp til himmelen.


Mark. 16:15-16:

"15 Og han sa til dem: ‘Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt! 16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt’."


Da apostlene skulle forkynne, gikk de først til jødene. Deretter gikk evangeliet også ut til hedningene. Når ikke-jøder skulle legges til troen på Israels Messias, måtte apostlene ta stilling til flere av de vante reglene for konvertering. Omskjærelse og dåp var to av disse kriteriene ved en slik prosess.


De kom frem til at omskjæring ikke var nødvendig på kjødet fordi dette er et tegn på hjertets omskjærelse. Ergo kom de frem til at det var tilstrekkelig at ikke-jødene gjennomgikk dåpen, det rituelle renselsesbadet, slik Jeshua selv hadde befalt dem. Israels Messias var nå tilgjengelig for ikke-jødene gjennom troen på Jeshua og dåpen som et ytre rituelt symbol på dette, var nok for frelse.


Etterhvert ville disse ikke-jødiske troende få opplæring i Skriftene som dannet grunnlaget for troen. På dette tidspunktet var det kun GT som utgjorde Skriftene, siden NT enda ikke var skrevet. De fulgte med jødene i synagogene og lærte Moseloven gjennom den tradisjonelle opplesningen av Torah hver eneste shabbat (Apg. 15:21).


Apg. 13:23-24:

“Av hans etterkommere lot Gud en frelser for Israel stå fram, slik han hadde lovet, og det er Jesus. 24 Før han trådte fram, hadde Johannes forkynt omvendelse og dåp for hele Israels folk.”


Luk. 7:27-30:

“27 Det er om ham det står skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. 28 Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er ingen større enn Johannes. Men den minste i Guds rike er større enn han. 29 Hele folket, også tollerne, lyttet og ga Gud rett; de lot seg døpe med Johannes-dåpen. 30 Men fariseerne og de lovkyndige viste Guds plan fra seg; de lot seg ikke døpe av ham.”


Johannes skulle rydde veien for Messias, og døpte jøder til omvendelse fra syndene. Denne dåpen var full neddykkelse i vann, med hele kroppen og hodet under vann. Slik var det normalt å gjøre ved rituelle renselsesbad. Når Johannes døpte i en kontekst av bekjennelse av synd og omvendelse fra synd, så sier det seg selv at et spedbarn ikke er i stand til å hverken synde, bekjenne noe som helst, ei heller omvende seg. Et spedbarn som er rent, trenger ikke renselse.


Luk 18:16-17:

“16 Men Jesus kalte dem til seg og sa: ‘La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. 17 Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal ikke komme inn i det’.“


Her ser vi at barna ikke tilregnes syndeskyld. I Israel ble man født inn i Guds rike fra fødselen. Så var det de voksnes oppgave å oppdra barnet i Torahen og Skriftene slik at barnet beholdt sin plass i Guds rike ved å leve rett og følge Guds vilje i tro og lydighet.


Ordspr. 22:6:

"6 Lær den unge veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel."


De nyfødte guttebarna omskjæres på den 8. dagen som et paktstegn på hjertets indre omskjærelse. Omvendelse fra synd - er den indre omskjærelse! Å følge Guds vilje i Torahen - er det hebraiske/jødiske konseptet å bli 'født påny' (forklart av den messianske jøden Mottel Baleston på GLC: God’s Learning Channel).


Denne 'født påny'-erfaringen, som er hjertets omskjærelse i kraft av omvendelse fra synd - er grunnlaget for å ta imot, ved tro, den nåde som blir gitt gjennom Jeshuas soningsblod på vegne av menneskene. Hele denne kurskorrigeringen av et menneskes livsferd er ment å være i kraft av Den Hellige Ånds fylte, kraft og rettledning. Man må nødvendigvis være voksen nok til å mentalt forstå hva begrepet omvendelse handler om, for å kunne ta imot dåpens symbolverdi.


Rom. 6:1-11:

"Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større? 2 Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den? 3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? 4 Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. 5 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. 


6 Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden. 7 For den som er død, er befridd fra synden. 8 Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham. 9 Vi vet jo at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer; døden har ikke lenger makt over ham. 10 For døden han døde, den døde han for synden, én gang for alle, men livet han lever, det lever han for Gud. 11 På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus."


Kol. 3:11-13:

"11 I ham ble også dere omskåret, men ikke av menneskehender. Dere ble omskåret med Kristi omskjærelse da dere kledde av dere den kroppen som kjøttet har makten over. 12 For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også reist opp med ham ved troen på guds kraft, han som reiste kristus opp fra de døde. 13 Dere var døde på grunn av misgjerningene og deres uomskårne kjøtt og blod. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus da han tilga oss alle våre misgjerninger."


Omvendelse handler om å legge bak seg det man gjorde galt i hht. Guds standard og gå inn i et liv med et nytt fokus og innhold som harmonerer med Guds vilje. For å ha forutsetning for å kunne gjøre dette, må man være voksen. Det ligger i hele sakens natur.

Dåpen har lenge vært gjenstand for uenighet i kristenhetens historie. Men kirkehistorien og kirken er ikke rett grunnlag å granske denne saken på. For å forstå noe som helst av dåpen, er vi nødt til å lære om hva dåpen var og betydde på Jeshuas tid og slik folket kjente begrepet den gangen.


I jødedommen er dåpsbasenget kalt Mikveh. Der foretar man et rituelt renselsesbad med full neddykkelse. Det er mange typer renselsesbad i jødedommen, f.eks. for en ung jomfru før hun skal gifte seg, for de som skulle ofre i templet (det er funnet mange mikveh-bassenger utenfor det gamle templet, der de renset seg før de gikk inn i helligdommen). Dåp for proselytter dvs. ikke-jøder som konverterte til jødedommen, og fremfor alt dåp til omvendelse.