DE ELDSTE BESKRIVELSER AV JESHUAS UTSEENDE
Fra The Nazarene Way of Essenic Studies. Oversatt av Kris Guleng
Publius Lentullus' beskrivelse
Det følgende er tatt fra et manuskript eid av Lord Kelly, og oppbevart i hans bibliotek, kopiert fra et originalt brev fra Publius Lentullus til Roma. Romerske herskere pleide vanligvis å opplyse senatet og folket om slike materielle ting, slik det skjedde i provinsene i Teberius Caesars dager. Publius Lentullus, Judeas statsoverhode, skrev følgende epistel til senatet vedrørende nazareeren kalt Jesus.
”Det sto frem på denne tiden en mann fra den jødiske nasjon, av stor ærbarhet, kalt Yeshua (Jesus), som fremdeles lever blant oss, og som av hedninger er godtatt som en sannhetsprofet, men hans egne disipler kaller ham Guds Sønn. Han oppvekker de døde og leger alle typer sykdommer.
En mann ganske høy av vekst, og tiltalende, med svært ærbødig ansikt, slik de som ser ham kan både elske og frykte. Hans hår som fargen på hasselnøtten, fullt moden, jevnt til ørene, hvorfra det nedover er mer østerlandsk og krøllete og bølgende rundt hans skuldre. På midten av hodet er en skillelinje eller deling av håret hans på samme måte som nazareerne har det.
Hans panne åpen og veldig sart, hans ansikt uten flekk eller rynke, forskjønnet med en vakker rødtone; hans nese og munn lytefritt formet, hans skjegg fyldig, samme farge som håret, ikke veldig langt, men forgrenet, hans uttrykk uskyldig og modent, hans øyne grå, klare, og kvikke.
Han er dyktig til å irettesette hykleri; når han formaner, høflig og frittalende, behagelig i samtale, blandet med alvor. Det er ikke blitt husket at noen har sett ham le, men mange har sett ham gråte. I kroppsproporsjon svært utsøkt; hans hender og armer vakre å se på. Når han snakker er han behersket, beskjeden og klok. En mann som utelukkende for sin skjønnhet overgår menneskenes barn.”
Brevet fra Pontius Pilatus til Tiberius Cæsar
Dette er en gjenskrift av et brev fra Pontius Pilatus til Tiberius Cæsar som beskriver Jesu fysiske fremtoning. Det er kopier i The Congressional Library (Kongressbiblioteket) i Washington D.C.
(Se også ‘Akta Pilati’, som er Pilatus´ brev i sin helhet, funnet i Vatikanet på 1800-tallet. Utgitt av Esca Forlag, 1988. Overs. anm.)
Til Teberius Caesar:
En ung mann dukket opp i Galilea som forkynte med ydmyk salvelse en ny lov i den Guds navn som hadde sendt ham. Først ble jeg redd for at hans hensikt var å oppvigle folket mot romerne, men min frykt ble snart drevet bort. Jesus fra Nasaret snakket heller som en venn av romerne enn av jødene.
En dag observerte jeg i midten av en gruppe mennesker en ung mann som lente seg mot et tre mens han rolig snakket til folkemengden. Det ble fortalt meg at det var Jesus. Dette kunne jeg lett ha skjønt, så stor var forskjellen mellom ham og de som lyttet til ham. Hans gylne hår og skjegg ga hans fremtoning et overjordisk preg. Han så ut til å være rundt 30 år gammel. Aldri har jeg sett et mer yndig og rent ansikt. Hvilken kontrast mellom ham og hans etterfølgere med sine sorte skjegg og brunlige hudfarge.
Jeg ønsket ikke å avbryte ham ved mitt nærvær så jeg fortsatte å gå, men ga tegn til min sekretær om å være sammen med gruppen og lytte. Senere rapporterte min sekretær at han aldri hadde sett i noen av filosofenes skrifter noe som kunne sammenlignes med Jesu undervisning. Han fortalte meg at Jesus var verken opprørsk eller oppviglende, så vi ga ham vår beskyttelse. Han var fri til å handle, tale, til å samle folk og snakke til dem. Denne ubegrensede frihet provoserte jødene, ikke de fattige men de rike og mektige.
Senere skrev jeg til Jesus og ba om et intervju med ham på pretoriet. Han kom. Da nasareeren viste seg gikk jeg min morgen tur, og da jeg sto ansikt til ansikt med ham kjentes mine føtter som festet med jernhånd til marmorfortauet og jeg skalv i hvert lem som en skyldig forbryter, selv om han var rolig. For en stund sto jeg og beundret denne ekstraordinære mannen. Det var ingenting i ham eller i hans karakter som var avvisende, likevel følte jeg ærefrykt i hans nærhet. Jeg sa til ham at det var en magnetisk enkelhet ved ham og hans personlighet som hevet ham langt over hans samtidige filosofer og lærere.
Nå, ærede hersker, dette er de fakta omkring Jesus fra Nasaret og jeg har tatt meg tiden å skrive til deg i detalj vedrørende disse forhold. Jeg sier at en slik mann som kan forvandle vann til vin, forandre død til liv, sykdom til friskhet, stille den stormende sjøen, er ikke skyldig i noen kriminell handling og som andre har sagt, må vi være enig i at dette i sannhet er Guds sønn.
Din lydigste tjener, Pontius Pilatus
Cæsars smaragd
Denne Jesuslikheten ble kopiert fra et portrett utskåret på en smaragd etter ordre fra Tiberius Cæsar, en smaragd som tyrkernes hersker etterpå ga ut av Konstantinopels Statskasse til Pave Innocent VIII, for å redde livet til hans bror som var tatt til fange av de kristne (se illustr. øverst til høyre).
‘Archko-boken’
Enda en beskrivelse av Jesus er funnet i ‘Archko-boken’ som inneholder offisielle rettsdokumenter fra Jesu tid. Denne informasjonen bekrefter at han kom fra slektsmessige linjer som hadde blå øyne og gyldent hår. I et kapittel med tittelen ‘Gamaliels intervju’ står det vedrørende Jesu (Yeshuas) utseende:
”Jeg spurte ham om å beskrive denne personen for meg, slik at jeg kunne kjenne ham hvis jeg skulle møte ham. Han sa: Hvis du noen gang møter ham (Yeshua) vil du kjenne ham. Selv om han ikke er mer enn en mann, er det noe ved ham som skiller ham fra enhver annen mann.
Han er helt lik sin mor, bare at han ikke har hennes glatte, runde ansikt. Håret hans er litt mer gyldent enn hennes, selv om det er så mye fra solbrent som noe annet. Han er høy og hans skuldre er litt lutende, hans ansikt er tynt og mørkhudet, selv om dette er fra utendørs eksponering.
Hans øyne er store og en myk, blå, og heller dunkel og tung......... Denne jøden (nasareer) er overbevist om at han er verdens Messias. ..... det var den samme person som ble født av en jomfru i Bethlehem omtrent tjueseks år tidligere....”
Archko-boken, oversatt av Drs. McIntosh og Twyman av The Antiquarian Lodge, Geneve, Italia, fra manuskripter i Konstantinopel og opptegnelser fra The Senatorial Docket tatt fra Vatikanet i Roma (1896) 92-93.
Josefus ‘Jødenes oldtid’
Dette er et sitat fra Josefus, fra hans historiske skrift fra første århundre med tittelen ‘Jødenes oldtid’, bok #18, kap. 2, seksjon 3.
”Nå var det på denne tiden Jesus, en vismann, hvis det er tillatt å kalle ham en mann; for han var en som utførte undergjerninger, en lærer av slike menn som mottar sannhet med glede. Han tiltrakk seg både mange av jødene og mange av hedningene. Han var Kristus.
Og da Pilatus, på forespørsel fra de viktigste menn blant oss, hadde dømt ham til korsdøden, så ble han ikke sviktet av dem som fra begynnelsen elsket ham, for han viste seg for dem igjen i levende live den tredje dagen, slik de guddommelige profeter hadde forutsagt både dette og titusen andre vidunderlige ting som har med ham å gjøre.
Og den kristne stamme, som er kalt det etter ham, er til denne dag ikke utryddet.”
Cornelius Tacitus, en romersk historiker
Cornelius Tacitus var en romersk historiker som levde omtrent år 56-120 e.kr. Man tror at han ble født i Frankrike eller Gallia inn i en provinsiell aristokratisk familie. Han ble en senator, en konsul, og til slutt hersker av Asia. Tacitus skrev minst fire historiske avhandlinger.
Rundt år 115 e.kr. utgav han årbøker der han eksplisitt uttaler at Nero forfulgte de kristne for å trekke oppmerksomhet bort fra ham selv for Romas ødeleggende brann i år 64 e.kr. I den sammenheng nevner han Kristus som ble henrettet av Pontus Pilatus.
Kristus: Årbøker 15.44.2-8: ”Nero festet skylden på og iverksatte den mest utsøkte tortur overfor en klasse som var hated for sine motbydeligheter, kalt kristne blant almuen. Kristus, som var opphavet til navnet deres, led ekstrem straff under Tiberius´regjering i hendene på en av våre fullmektige, Pontius Pilatus, og en høyst ondskapsfull overtro, som er blitt undersøkt for øyeblikket, igjen brøt ut ikke bare i Judea, den første kilde til ondskapen, men til og med i Roma.....”
Kilde:
Det finnes ingen beskrivelse av Jesus i Det Nye Testamente eller i noen samtidig kilde. Likevel, i hundrevis av ikoner, malerier, og til og med mynter, er det en felles kvalitet som setter oss i stand til å identifisere Jesus i kunstneriske verk. Da man i det sjette århundre begynte med kunstnerisk billedgjøring av Jesus synes det å være inspirert eller sogar kopiert fra en enkel kilde.