ÅRSAKEN TIL SYNDEFALLET OG LØSNINGEN
Av Kris Guleng
3Mos 3:1-13, 21:
"Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde laget. Den sa til kvinnen: ‘Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?’
2 Kvinnen sa til slangen: ‘Vi kan spise av frukten på trærne i hagen. 3 Men om frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere må ikke spise av den og ikke røre ved den; for da skal dere dø.’ 4 Da sa slangen til kvinnen: ‘Dere skal slett ikke dø! 5 Men Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.’
6 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet – et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste. 7 Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet.
8 Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. 9 Men Herren Gud ropte på mannen og sa: ‘Hvor er du?’ 10 Han svarte: ‘Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd fordi jeg er naken, og jeg gjemte meg.’
11 Da sa han: ‘Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?’ 12 Mannen svarte: ‘Kvinnen som du ga meg å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste.’ 13 Herren Gud spurte kvinnen: ‘Hva er det du har gjort?’ Kvinnen svarte: ‘Slangen narret meg, og jeg spiste.’.... 21 Herren Gud laget klær av skinn til mannen og kvinnen og kledde dem."
Gud skapte mennesket i sitt bilde med såkalt 'fri' vilje, fordi han selv har fri vilje og ønsker frivillig, ikke tvunget, hengivelse fra mennesker. Men jeg tror ikke at det er denne frie viljen som er årsaken til fallet i Eden, selv om dette er en utbredt oppfatning og forklaring. Den forståelsen mister det overordnede spillet som fant sted fra den falne engelens side.
Jeg tror at Eva ble grundig manipulert, løyet for, og dreiet trill rundt i sin begrepsoppfatning av slangen. Hun ble ganske enkelt forført. En person som i sannhet forføres, vet det ikke selv. Hun forsto ikke at slangen løy. Hun visste ikke en gang hva løgn var. I Eden var dette et ukjent fenomen. Hennes svar til Gud om at slangen narret henne, var ikke en bortforklaring for eget ansvar. Det var sannheten.
Eva hadde ingen forutsetninger for å fatte de begreper som både Gud og slangen beskrev: døden, bli lik Gud, forstå alt, forskjell på godt og ondt, etc. Hun hadde kun erfaring med livet, det gode, og en Gud som elsket henne betingelsesløst. Hun trodde slangen snakket sant. Det var derfor hun handlet på hans ord. Hadde hun visst bedre, hadde hun sannsynligvis ikke gjort det.
Hun hadde ingen begreper om hva hun i praksis gjorde, ergo brukte hun ikke sin 'frie vilje'. For å kunne kalle det et virkelig 'fritt' valg, måtte hun hatt forståelse for konsekvensene av sitt valg. Det hadde hun ingen forutsetning for å ha. Hun forsto ikke, visste ikke, fulgte i tillit slangens direktiver fordi hun ikke visste noe om mistillit.
Jeg tenker med undring på Adams forskrekkelse da Eva kom til ham med den forbudte frukten, i full tillit til at siden den 'smakte godt' så ville den også resultere i noe godt. Adam sto mellom barken og veden. Hva skulle han gjøre? Velge lydighet mot Gud og forkaste sitt livs elskede Eva? Eller skulle han følge hennes tilbud om å smake, med det resultatet at dette ukjente som Gud kalte 'død', ville inntreffe?
Jeg tror ikke noen av oss har mulighet til å fatte hvilket håpløst valg Adam sto overfor. Han var nok den som kom i nærheten av å bruke sin 'frie vilje'. Han erkjente nok i større grad enn Eva hva hun hadde blitt gjenstand for; ren og skjær forførelse. Adam må ha vært aldeles knust i sitt innerste. Hvordan skulle han klare å leve uten sin elskede? Han gjorde et menneskelig valg; han valgte kvinnen. Men forsto han konsekvensene noe bedre enn Eva? Det tror jeg ikke.
Ergo er det min konklusjon, basert på en analyse av bibelteksten, at både Eva og Adam ble forført, heller enn å faktisk gjøre bruk av sin 'frie vilje'. Dette var ikke et mentalt gjennomreflektert kalkulert valg basert på god innsikt i ringvirkningene for valgets konsekvenser. De ble simpelthen forført. Hadde de ant hva de egentlig deltok på, ville de aldri i evighet ha spist av frukten. De forsto det ikke.
Men forandret dette på forførelsens konsekvenser? Nei. Og resten er historie.
Gud vet godt at det ikke var mennesket som først og fremst er årsaken til syndefallet, men motstanderen Satan/Lucifer. Og fordi mennesket havnet i dette horrible uføret, forårsaket av den falne engelen, har Gud også tatt ansvaret for å gjennopprette konsekvensene gjennom sin egen sønns soningsblod. Gud er den modne, allmektige overordnede som vet at dette ville komme til å skje.
Han kjenner slutten fra begynnelsen, og hadde frelsesplanen klar fra før tidenes morgen. Ingenting av dette er tilfeldig eller menneskestyrt i sin ytterste konsekvens. Guds overordnede eksistens og de høyt intelligente englenes eksistens fungerer på nivåer som er mennesket langt overlegent. Det er Gud som skapte Lucifer og ga ham muligheten til å bli Guds motstander. Gud er ingen amatør, han vet utmerket godt hva han til enhver tid gjør.
Sier jeg at Gud er ond? Nei, jeg sier at han er ansvarlig for å tillate det onde. Og dette sliter jeg med. Jeg anerkjenner det som et faktum, men jeg hverken liker det, ønsker det, eller aksepterer det. Samtidig som jeg hviler i tillit til hans allmakt og vilje og fremtidige oppgjør med ondskapen en gang for alle. Det går an å ha to holdninger i sitt indre, to tanker i hodet, samtidig. Troen gjør det mulig.
Er denne analysen av slangens forførelse en undervurdering av Eva? Var hun ‘lettlurt’ og ‘godtroende’, litt ‘dum’? Nei, slett ikke. Jeg undervurderer hverken Eva eller Adam. Jeg sier at Lucifer var og er en åndelig skapning med langt overlegen intelligens enn menneskene. Menneskeheten har blitt ofre for hans løgn og manipulasjon i 6000 år, vi slutter ikke å bli bedratt av hans overlegne intelligens fortsatt.
Lucifer i form av slangen var "listigere enn alle ville dyr som Gud hadde skapt", (1Mos 3:1). De eneste som virkelig visste hva slangen utsatte dem for var Vårherre og Lucifer selv. Jeg baserer det på min avgrensede innsikt i både Gud og Bibel. Men likevel basert på innlevelse i teksten jeg leser.
Selvsagt kan ingen vite dette sikkert, det blir analyser og refleksjoner. Men jeg prøver å sette meg inn i situasjonen og tenker at Eva og Adam ikke ante hva begrepet død handlet om overhode. De visste heller ikke hva løgn, manipulasjon og forførelse var som begreper. De visste ikke hva ondskap var på noe nivå. De hadde jo ikke smakt på frukten enda. Det skjønte de først da de var blitt forført...
De forsto hva som hadde skjedd da det var for sent. Og selv da trengte de nok lang tid på å prossessere konsekvensene og rekkevidden av deres fall, vil jeg tro. Deres første begrep om hva død er, fikk de da Kain myrdet Abel. Hvilken skrekk og gru å oppleve. Jeg tror ikke Eva hadde den ringeste idé om hva død innebar da hun åt frukten. Da Abel lå der som blodig lik, forsto hun det. Da var hun aldeles utrøstelig. Gud ga henne også sønnen Set som trøst etter Abels død.
Hadde hun visst på forhånd hva det innebar å spise frukten, tror jeg ikke hun hadde gjort det. Hun visste heller ikke hva blod var. At en pustende, levende kropp kunne bli uten pust og liv, var et komplett nytt virkelighetsbegrep for henne som ingen kunne fortalt henne hvordan ville bli og oppleves på forhånd. Det måtte erfares. Og når det rammet hennes elskede sønn, lærte hun også hvordan det med tiden ville gå med alle mennesker, også hun selv og Adam.
Jeg tror ikke de forsto dette på forhånd. De levde i en verden der alt var 'såre godt'. De måtte spise frukten for å få innsikten i det onde...
Da Gud kledde dem i skinnklær, var det riktignok kanskje deres første møte med død og blod for en levende skapning. Det må ha vært skrekkelig å oppleve hvordan et uskyldig lam ble slaktet, partert og flådd - til soning for deres skyld.
Men det kan likevel ikke sammenlignes med å miste sin egen sønn, Abel, myrdet av sin eldre bror, som deretter rømte fra dem. De mistet begge sønnene på en gang. Den forferdelsen kan vi bare prøve å forstå, uten at vi har forutsetningen fordi for oss er død og adskillelse en naturlig del av tilværelsen for alle. For dem var dette noe komplett unaturlig, ukjent og forferdelig på et helt annet nivå, nettopp fordi de kjente og kom fra Edens fullkommenhet.
Gud inngikk en pakt med Adam og innstiftet offerpraksisen allerede den gangen. Kain og Abel ofret jo også. Det hadde de lært et sted, av Gud og sine foreldre. Noa ofret, Abraham ofret, alt lenge før den levittiske presteordning ble innstiftet gjennom Moses på Sinai mange år senere. Dette er paktsleddene den neste bygger på, og utvider: Adamspakten, Noapakten, Abrahamspakten og Mosespakten.
Jødedommen forteller at den prestetjeneste som ble innstiftet fra begynnelsen var etter Melkisedeks ordning, slik den utlegges i Hebreerbrevet om Jeshua Messias' soningstjeneste som øversteprest. Melkisedek betyr 'Rettferdighetens Konge' (Melech Zadek). Dette var basert på soningstjenesten som var i funksjon fra Eden og frem til leveringen av Torahen. Denne prestetjenesten ble så gjenopprettet gjennom Messias' første komme og soningsdød. Jeshua er både offerlam og øversteprest.
Jeg tror at Adam og Evas skjebne som 'fallen' var beseglet ved fallet. Det som kan sees som en 2. sjanse er soningstjenesten som ble opprettet der og da, og som varer gjennom hele klodens hittil 6000-årige historie frem til evig tid. Vi lever i dag under denne samme soningstjenestens gunst og nåde. Da Gud sonet et dyr for dem i Eden, var det som et forbilde på, en skisse av (gresk 'skia', som oversettes til 'skygge', men kan også bety 'forbilde/skisse') det offer som fant sted på Golgata senere.
Da Gud gikk i Eden, hadde han menneskelig form, de kunne 'høre hans trinn' i hagen når han kom til dem. Den menneskelige formen av Gud kjenner vi som Jeshua/Jesus. Det var nok Jeshua som demonstrerte for det første menneskepar hvordan han selv 4000 år senere skulle komme til å legge ned sitt eget liv for å bære den endelige straffen for deres fall. Det må ha vært en meget sterk opplevelse for dem. Der sto han - Frelseren - den preinkarnerte Menneskesønnen, deres venn og fortrolige, deres stedfortredende offerlam. Mektig.
ALT var lagt ferdig før syndefallet fant sted. Hele frelsesplanen lå klar. Gud visste hvordan det ville gå, han visste at Lucifer ville gjøre opprør imot ham og forføre menneskene. Lucifer hadde også fri vilje, og det var han som misbrukte den. Eva og Adam var, etter min mening, sjanseløse. Lucifer visste at for å nå frem til Adam, måtte han gå veien via Eva. Hun hadde den troskyldighet og tillit han kunne misbruke for å felle Adam som herre over den nyskapte jorden. Lucifer ville ha Adams makt.
Men selv om denne tragedien var grusom, er det Jeshua Messias som har all makt både i himmelen og på jorden. Lucifer kan ikke gjøre noe uten tillatelse fra Gud. Hvorfor Gud lot syndefallet skje, får vi ikke svar på før i evigheten, tror jeg. Inntil da har vi en evig trøst i at vi er trygge i Skaperens hånd frem til han gjenoppretter alle ting og utrydder ondskap og løgnens far, Satan. Vi har en som har betalt prisen for Satans bedrag mot Eva og Adam, menneskehetens mor og far. Og han har tatt ansvaret for fallet.
Ef. 1:3-11:
"Velsignet er Gud, vår Herre Jeshua Messias‘ Far, han som i Messias har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen. I Messias utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil.
I kjærlighet og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jeshua Messias, til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i Ham som han elsker så høyt. I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene.
Så rik er Guds nåde, som han har latt strømme over oss med all visdom og forstand, da han kunngjorde for oss sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham. Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Messias, alt i himmel og på jord i ham.
I ham er også vi blitt arvinger, vi som på forhånd var bestemt til det etter Guds forsett, han som gjennomfører alt etter sin egen plan og vilje."
Det var Guds egen vilje å gjenopprette det fallet som han visste ville komme. Vi mennesker er uskyldige i dette spillet fra Lucifers side. Vi har blitt dødelige og fordervet gjennom adskillelsen fra Gud. Men dette blir gjenopprettet gjennom blodpaktene og den nåde og kjærlighet som ligger i dem. Troen berger og bærer oss prestasjonsløst og etter Guds egen vilje tilhører vi ham. Da gjenopprettes også vår nåværende dødelighet og vi skal få udødelighet i hans evige rike.
1Kor 15:21-22 og 52-55:
"Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Messias. ...
For basunen skal lyde og de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet. Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødeligehet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?"
Gud har ved å gi sin enbårne sønn som paktsoffer og blodsoning, tatt ansvaret for at han tillot syndefallet. Han har ikke avkrevd at vi skal gjøre opp dette. Han gjør det selv. Fordi han elsker oss og vet at dette ikke er vår skyld, men Satans. Menneskehetens foreldre, Eva og Adam, gjorde ikke opprør eller forbrøt seg mot den frie vilje. De visste ikke, hadde ingen forutsetning for å forstå, det de gjorde. Det var et grovt overgrep fra det høyerestående, mer intelligente englevesenet Lucifer.
Men det ble menneskeheten som måtte betale for Satans forførelse og overgrep, slik alle ofre for overgrep må lide. Det er ikke vår skyld at vi lider. Vi fødes uskyldig til verden og må håndtere det som virkeligheten utdeler av erfaringer. Den ondskapen som har forplantet seg til menneskeheten stammer fra Satan, hans makt, påvirkning, og allsidige fortsatte manipulasjon av våre sjeler. Men vi kan bli fri ved omvendelse til Jeshuas kjærlighetspakt.
Dette kan vi bruke vår frie vilje til: å ta imot Jeshuas utstrakte frelserhånd og inngå pakt med ham. Følge hans nye vei for våre liv og la ham gjenopprette det tapte og bygge noe nytt i vårt indre. Da vender han vår vei og gir sin omsorg og velsignelse. Alt skal en gang bli nytt. Det tapte Eden skal en gang gjenoppstå. Vi har det beste i vente.
Joh. Åp. 21:1-5
"Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.
Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: ‘Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte’. Han som sitter på tronen sa: ‘Se, jeg gjør alle ting nye’. "
Det er en ganske utbredt forestilling at syndefallet fant sted pga. menneskets såkalte ‘frie vilje’. Det er også de som hevder at mennesker ‘gjorde opprør’ mot Gud og hans forordninger.
Men står dette i beretningen om Adam og Evas fall? Jeg mener nei. Det som utfoldes er tvert imot den tragiske hendelse at Eva blir lurt trill rundt av den manipulerende slangen.
