ARKEOLOGISKE FUNN I DAVIDS BY
Av Roy Otto Dyrli
Tisha Be'av er en dag med dype røtter i jødisk historie. Den primære tilknytningen går tilbake til Romernes ødeleggelse av det andre tempelet i år 70.
Midt i striden med internasjonale organer som UNESCO, husker vi den religiøse og kulturelle arv templet representerer. Denne arven tar form når vi ser tilbake på de bibelske arkeologiske funn. City of Davids International Affairs Director Ze'ev Orenstein har stor tro på at funnene styrker sammenhengen mellom jødedom og Jerusalem.
Seil med referanse til kong Hiskia, kongelige tjenestemenn og selv til en kvinne ved navn Elihana bat Gael, tjener som bevis for en 3000-årig forbindelse mellom det gamle Israel og landet vi kjenner i dag, legger Orenstein til.
Ifølge ham er dagens funn problematiske for folk som er forpliktet til en motsatt agenda.
"Dessverre er mye av det du kan kalle ‘palestinsk nasjonalisme’ eller ‘palestinsk identitet’ basert på den narrativen at det jødiske folk er uten legitime bånd til dette landet ... at vi er en gjeng med hvite europeere," sier Orenstein. "Det vil da gjøre utgravinger i Davids by særlig problematiske."
Begjæring om å se Tempelhøyden som et utelukkende islamsk sted, har hittil blitt møtt med misnøye. Verdensarvkomiteen utsatte sin beslutning i forrige måned til å stemme over en nylig foreslått resolusjon som vil henvise til det omstridte området bare ved navnet al-Haram al-Sharif, det muslimske navn.
Orensteins håp er at nok komitémedlemmer ville stemme ned et slikt forslag, ved hjelp av funn i Davids by som de viktigste bevis.
"Dette er ikke et jødisk og heller ikke et kristent problem, at man nekter for disse hendelsene når de er så klart bevist fra et arkeologisk perspektiv," sier Orenstein. "Men egentlig er det et angrep på sannheten, fordi hvis du kan nekte for en objektiv sannhet ... vil du i morgen nekte for noe annet."
Selv om oktober-avgjørelsen ennå ikke er fattet, kan støtte fra UNESCOs generaldirektør Irina Bokova kunne tippe skåla over i Israels favør.
"Å benekte eller skjule noen av de jødiske, kristne eller muslimske tradisjoner undergraver integriteten til denne organisasjonen, og står i motsetning til begrunnelsen for opprettingen i 1981", skriver Bokova på UNESCOs hjemmeside.
På dagen Tisha Be'av vil de enorme og elegante Herodianske steinene funnet ved foten av det gamle tempelets hovedinngangen ikke bare fremkalt en følelse av tap og sorg, men av en overbevisende sak for jødedommens tilknytning til stedet.
"På den ene siden står vi i området der Jerusalems ødeleggelse skjedde. På samme tid står vi på et sted der vi ser gjenfødelsen, og avkastningen, og innløsning av Israel," sier Orenstein.
"Så ja, vi har mye å minnes og det er mye lærdom at vi fortsatt trenger å lære ... men samtidig vokser vi, vi blomstrer, og vi er hjemme."
Illustrasjonene:
-
1.Et Mikve fra den andre tempelperioden. Et mikve var et rituelt renselses bad, der man gikk ned og dyppet seg helt under i vann. Skikken er en forløper for den kristne dåpen. Av vi finner et slikt mikve rett utenfor det gamle tempelet er også med å knytte jødisk identitet til stedet. Så mange mennesker har kommet hit for å rense seg, at man har hatt en trapp ned og en opp.
-
2.Jerusalem, slik den så ut på Davids tid, for ca 3000 år siden.
-
3.To segl funnet under utgravingen i Davids by, der man regner med at administrasjonsbygget stod.
-
4.Hjørnet av Tempelplassen slik det ser ut i dag. Kuppelen tilhører Al Aqsa moskeen. Utenfor muren ligger det fortsatt store steiner som stammer fra ødeleggelsen av tempelet i år 70.
-
5.Utenfor muren ligger det fortsatt store steiner som stammer fra templets ødeleggelse i år 70.
