15 MYTER OM MESSIANSK TRO
Av Anka Bendik
-
1)Man må holde loven for å bli frelst...
Loven og nåden er ikke motsetninger. Motsetningen til loven er lovløshet! Skriftstedet som gjerne blir brukt i den sammenheng er Joh 1,17: "For loven ble gitt ved Moses, men nåden og sannheten er gitt ved Jesus Kristus".
a. Ordet ‘men’ er føyet til og står ikke der originalt.
b. ‘Charis’ er oversatt som nåde, men her ligger ikke ‘eleos’ (ufortjent nåde) til grunn, men ‘charis’ som betyr ‘charm, beauty, loveliness, favour, precious’ (sjarm, skjønnhet, elskelighet, velsignelse, dyrebarhet). Altså korrekt oversatt måtte vi ha skrevet: "Torah'en er gitt ved Moses og dens skjønnhet og sannhet er vist ved Jeshua".
-
2)Messianske blir ikke frelst fordi de holder loven...
SVAR:
Loven er ikke til for frelsen, men for å komme på bølgelengde med Gud, for hans lov er uttrykk for Hans vesen, og ved å søke dette uttrykket i tanke og handling, kommer vi nærmere ham. Loven er til for å komme nærmere Gud og kunne ha gleden av å fornemme Hans vesen. Det handler også om lydighet og lojalitet mot Guds uttalte vilje. Dette bringer velsignelse i stort og smått.
-
3)Messianske tror ikke på Jesus...
SVAR:
Messianske tror fullt ut på Jesus, men prøver å forstå Ham fra et jødisk perspektiv, der man bevisst legger til side kirkekulturelle forståelsesmodeller og ser at han er jøde som kom for å være den levende Torah (rettledning, instruksjon). Og vår frelser fra evig død (ikke fra loven), se Matt 5,17.
-
4)Man kan ikke være messiansk hvis man ikke er jøde...
SVAR:
I utgangspunktet var det jødene som startet den messianske bevegelsen. Etterhvert ble flere og flere kristne oppmerksom på at ikke alt i kirken er etter Bibelen og at de messianske jøder faktisk har rett. Flere og flere ser at Gud bare har én familie og ett folk og at vi må bli podet inn i dette folket (Rom 11), og det innebærer å overholde en del av familiens sentrale og bibelbaserte regler, som f eks høytider.
-
5)Messianske tror de er bedre enn andre, siden de ikke går i kirke…
SVAR:
Nei, det er ikke årsaken. Messianske holder seg ofte unna menigheter, ikke fordi de er bedre, men fordi de ikke er enige i helligholdelse av søndagen. Det handler om integritet og å handle etter sin forståelse, som også andre menighetsmedlemmer forbeholder seg rettigheten til. En hver må handle etter sin forståelse og samvittighet, uansett hvilken forståelse eller menighet man enn har. Messianske holder shabbat (hviledag på lørdag).
-
6)Messianske tror mer på GT enn på NT...
SVAR:
Messianske tror like mye på GT (Tanack) som på NT. Men når det er sagt, så anser vi Tanach som grunnlaget for NT og mener at NT må være i harmoni med GT. Er dette tilsynelatende i ubalanse noen ganger, så går vi tilbake til grunnlaget (GT) for å forstå bedre hva NT egentlig vil si.
-
7)Messianske er ikke kristne...
SVAR:
Det kommer an på hva man legger i ordet «kristen». Mener man en tro på Yeshua og hans frelsesverk, da er vi kristne. Men hvis man legger i det at vi må følge ubibelske skikker som f. eks. å feire jul, holde søndag, forkaste det jødiske perspektivet, vel, da er vi ikke kristne. Ordet kristent ble tatt i bruk etterhvert av hedningskristne. Ordet er gresk og betyr ‘den salvede’, akkurat som det hebraiske ordet ‘mashiach’. For å markere tilknytningen til de hebraiske røtter bruker vi heller ordet messiansk enn kristen.
-
8)Når det gjelder hviledag, skjønner ikke messianske at alle dager er like…
SVAR:
Rom 14,5 "En gjør forskjell på dager, andre holder alle dager for like. La enhver være overbevist om sitt syn". Dette Bibelverset blir ofte brukt som argument at det er det samme om man holder shabbat eller søndag. Ser man dog litt nærmere på det i sammenheng, så er det snakk om fastedager og ikke hviledagen. Man må lese fra vers 1 og forbi vers 5! da kommer det klart frem. At Paulus taler mot Torah'en er også utenkelig med tanke på f. eks. Apgj 24,14 der han gir til kjenne at han tror alt som står i loven og profetene og i tillegg tilhører ‘sekten som kalles veien’ (Jeshua troende).
Apgj 21,24 viser at det var vanlig at apostlene holdt Torah'en. Se også Ap.gj. 25,8, der Paulus sier at han ikke har forbrudt seg mot jødenes lov. I Ap.gj. 28,17 sier han at han har fulgt fedrenes skikker. I Rom 3,31 skriver han at loven ikke er opphevet ved troen. (Selvsagt ikke, for Ef. 2,8 er jo et sitat fra Habakuk.) At et menneske blir frelst ved troen og tilliten til Guds tilgivelse er ingen ny nytestamentlig tanke. Altså kan Rom. 14,5 umulig bety at det ikke spiller noen rolle hvilken hviledag vi skal holde.
-
9)Jesus likte ikke jøder...
SVAR:
Yeshua er født jøde, opplært i jødisk tro, noe han ikke protesterte mot, selv om han tidlig visste om sitt kall. Han blir kalt rabbi, Joh. 6,25. Gud satte sitt segl på ham, dvs han ga ham myndighet å representere ham. Det ville JHVH aldri ha gjort hvis Yeshua ikke likte jødene, som JHVH kaller sitt eiendomsfolk (Joh 6,27).
Yeshua sier også at skriften ikke kan settes ut av kraft, (Joh 10,35), hvordan kan han da ha noe imot jødene? I Mark. 12,29 ser vi at Yeshua siterer "Sh’ma Israel..." den jødiske trosbekjennelsen og viktigste bønn, og kaller det for det viktigste budet. Også kjærlighetsbudet Han nevner like etterpå, er sitater fra Tanach. Nei, Yeshua kan umulig ha hatt noe imot jødene!
-
10)De bibelske høytidene er opphevet...
SVAR:
Kol. 2,16 blir ofte brukt som motargument mot bibelske høytider. "La ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke (matlovene fra 3 mos 11), høytider nymånedag og sabbat (3Mos. 23). Det er bare skyggen av det som skulle komme".
Dette skriver Paulus til hedningstroende som begynte å holde bibelske skikker. Han oppfordrer dem til å ikke la seg dømme for det, omgivelsene deres kjente jo ikke til dette nye. Ordet ‘bare’ står ikke i grunnteksten og er tilføyet. Så det verset sier er egentlig: “Ja, omgivelsene dømmer dere for deres bibelske skikker, men ikke la dere dømme, det dere gjør er skygger av det som skal komme!”
-
11)Messianske forstår ikke at Kristus er lovens ende...
SVAR:
Rom 10,4 "Men Kristus er lovens ende", (‘endemål’, står det andre plasser). Det ville vært rettere å oversette det med at Messias er Torah'ens ‘mål’, på engelsk ‘goal’. Altså Torah'en skal føre oss nærmere Gud som tidligere nevnt, og Messias fører oss enda nærmere Gud.
"I loven og profetene er det skrevet om meg", sier Yeshua. Han er virkeliggjørelsen, oppfyllelsen og fullbyrdelsen, ikke den som avskaffer. (Matt 5,17: "Jeg er ikke kommet for å avskaffe loven....") Torah'en og Yeshua er i harmoni med hverandre og Torahen strekker seg etter Yeshua, og han er den synliggjorte Torah. Han er Guds Ord, slik som også Torahen er Guds Ord. Og Guds Ord som Torah kan ikke stå i motsetning til Guds Ord Yeshua.
-
12)Messianske tror ikke på DHÅ og hører ikke Guds stemme...
SVAR:
Hvorfor skulle de ikke det? Ethvert menneske som tror på den Allmektige tror også på Hans Ånd. Man finner dog en tendens blant messianske at vi ikke tror at Den Hellige Ånd er en egen person, men Guds egen Ånd. Ingen steder i Tanach (GT) ser vi at Guds Ånd er skilt fra JHVH og fungerer som egen person, selv om det noen plasser i NT kan gi inntrykk av det.
Et menneskes ånd er ikke skilt fra mennesket selv, og like lite er Guds Ånd en adskilt enhet ved siden av Gud. Vi både tror på Guds Ånd og Hans kraft, og vi hører Hans stemme, fornemmer Hans nærvær i de forskjellige variasjoner Han viser og åpenbarer seg.
Vi tror dog at ikke alt er gull som glitrer, heller ikke i den spirituelle verdenen. Og vi er klar over at det finnes åndelige manifestasjoener som ikke tilsvarer JHVHs vesen og karakter. Men det betyr selvsagt ikke at vi ikke ønsker Guds Ånd velkommen i våre hjerter og våre liv!
Mennesket er et ufullkomment vesen og derved også dets åndelige persepsjon (sanse-oppfatning), og da kan det oppstå varierende forståelse av enkelte temaer, som enhver oppfatter som en inngivelse av Gud. Vi avstår dog fra å dømme andre og forventer på samme måte å bli respektert for våre erkjennelser.
-
13)Messianske mangler Bibelkunnskap...
SVAR:
Det kan man vel neppe si, siden de aller fleste som definerer seg som messiansk har nettopp funnet frem til messiansk tankegods ved å ha lest Bibelen selvstendig.
Messianske aksepterer dog ikke alle, gjennom historien vedtatte, sannheter og dogmer som har sin rot i en sammenblanding av romersk polyteisme (flerguderi) og deler av Bibelen fra 300-tallet, selv om mange av disse ‘sannheter’ har slått rot i menneskesinnet ved at de er blitt gjentatt mange nok ganger.
Vi tilstreber dog en modig granskning av Skriften, uavhengig av tradisjoner, og en forståelse som har sin rot i tiden før Konstantin d. 1, der kirken hverken hadde tatt avstand fra alt jødisk og heller ei hadde adoptert sterke elementer fra forskjellige former for polyteisme.
Vi ser Bibelen som en ubrutt linje fra begynnelsen til slutt, der vi på ingen måte trenger å kaste ut jødiske elementer for å få plass for hedenske innslag.
-
14)Messianske er ‘loviske’...
SVAR:
Det er dessverre et vanlig utsagn. Ordet ‘lovisk’ er et kirkeskapt og menneskeskapt skjellsord, som det er vanskelig å finne bibelske referansepunkter til. Tvert imot er Bibelen full av lovord for lovens glede og velsignelse, fordi den, som tidligere nevnt, bringer oss nærmere Guds tanker og vesen.
Salme 19,8: "Herrens (JHVHs) lov er fullkommen, den styrker sjelen."
Salme 119,10: "Jeg søker Deg av hele mitt hjerte, la meg ikke gå vill, bort fa dine bud."
Vers 35: "led meg på den stien dine bud viser, for den gir meg glede", og man kunne ha fortsatt og fortsatt...
I grunnen er det bare sabbaten som er basis for uvilje fra kristent hold. Den som holder sabbaten er lovisk, ikke den som holder søndagen. Men det står i de 10 bud at vi skal holde shabbatsdagen hellig, ikke søndagen. Søndagen er et av kompromissene Konstantin d. 1 inngikk med romersk-hedensk religion. Søndagen er Mithras (solgudens) dag. Så hvor ble det av loviskheten? Hvem er lovisk og hva er lovisk? Og hva er så galt med å søke loven?
Loven er god, gitt til instruksjon fra vår himmelske Far for å gi oss gode rammer for livet på jorden. Den beskytter oss og holder vår livsvei i tråd med Faderens gode vilje for sine barn.
-
15)Messianske prøver å late som om de er jøder...
SVAR:
Vi føler en dyp tilknytning til jødisk forståelse av Bibelen. Og på samme måte som jødene gjør, tar vi avstand fra hedenske elementer i kristenheten. Noen kan nevnes som eksempler:
Treenigheten: Den er et menneskeskapt begrep som prøver å forklare Guds forskjellige uttrykk. Man kan lett falle for fristelsen å tro at det bare finnes tre uttrykk for Ham, når man bare leser NT. Men tar man hele Bibelen i betraktning så åpenbarer Gud seg på mange måter, synliggjør seg selv i forskjellige uttrykk, slik at det ville være en forminskning av Hans vesen å si at det finnes en treenighet.
Men allikevel er Gud én. Yeshua kan forståes som Hans Ord, Hans frelse, en viktig synliggjøring av JHWH. Når noen er veldig lik noen kalles det ‘sønn’ i hebraisk tankegang. Man kan være ‘gledens sønn’, ‘visdommens sønn’ og Yeshua er JHVHs sønn. Hans synligjorte vesen og uttrykk, og manifesterte frelse. Fortsatt så er JHVH EN. Men hedenske guder opptrådde gjerne i grupper av tre.
Høytider: Jul og søndag er begge dager som er tilegnet solguden. Den 25. desember er solgudens fødselsdag i flere kulturer. Søndagen er solgudens ukedag. Siden advarselen mot avguderi er en rød tråd gjenneom hele Tanach, så tar vi det seriøst og tar avstand fra feiringen av disse dager.
I bibelen har vi klare uttalelser hvilke høytider vi skal feire og når (3Mos 23). Den messianske bevegelsen søker det opprinnelig i bibelsk tro, og siden jødedommen er vesentlig nærmere dette opprinnelige, så knytter vi oss nærmere til det jødiske, enn mange kan forstå.
